Lykke

En 82-årig, liten, velbalansert og stolt mann, fullt påkledd hver morgen kl. 08.00, med håret pent kjemmet og med perfekt barbering, flyttet til et gamlehjem i dag. Hans 80 år gamle kone har nettopp gått bort og gjort det nødvendig for ham å flytte.

Etter mange timers tålmodig venting møtte han meg med et smil da jeg kunne fortelle at rommet hans var klart. Mens han manøvrerte gåstolen sin mot heisen ga jeg ham en beskrivelse av det lille rommet, inkludert de nye gardinene som var blitt hengt opp i vinduet.

- Det er nydelig, jeg liker det. erklærte han, med en entusiasme som ligner en 8-åring som får se sin nye hundevalp.
- Hr. Johansen, vent til du har sett rommet, sa jeg.

- Det har ingenting med saken å gjøre, svarte han. - Lykke er noe du kan bestemme deg for i forveien. Om jeg liker rommet mitt eller ikke har ikke å gjøre med hvordan møblene er arrangert. Det er hvordan jeg arrangerer mine tanker som teller. Jeg har allerede bestemt meg for å like det. Det er en beslutning jeg gjør hver morgen når jeg våkner. Jeg har et valg; Jeg kan bruke dagen i sengen og tenke over vanskelighetene jeg har med de delene av kroppen min som ikke lenger fungerer, eller komme meg ut av sengen og være takknemlig for de delene som funker.
Hver dag er en gave, og så lenge jeg åpner mine øyne skal jeg fokusere på alle de lykkelige minnene jeg har lagret gjennom livet. Høy alder er som en bankkonto. Du kan heve goder fra det du har lagret. Takk for ditt bidrag som jeg kan fylle min konto med. Jeg gjør massevis med innskudd fremdeles!

Husk disse enkle reglene for lykke;

 Fri ditt hjerte fra hat.

 Fri din tanke fra bekymringer.

 Lev enkelt.

 Gi mer.

 Forvent mindre.

(Ukjent.)

******

Kjærlighet er gratis

En bonde hadde noen valper han måtte selge. Han malte et skilt som averterte 4 valper til salgs, og spikret det på enden av gjerdet sitt. Mens han spikret opp skiltet, kjente han noe som nappet i overallen. Han så ned, og inn i øynene på en liten gutt.

- Unnskyld, sa gutten. Jeg vil kjøpe en av valpene dine.

- Vel, sa bonden, mens han tørket sin svette nakke, disse valpene har flotte, premierte foreldre og koster mange penger.

Gutten så ned et øyeblikk. Så gravde han dypt ned i lomma og dro opp en håndfull mynter og sa:

- Jeg har 39 cents. Er det nok til å ta en titt?

- Selvfølgelig, svarte bonden, og gikk bortover mens han plystret. – Kom, Dolly! ropte han.

Ut av hundehuset kom Dolly løpende med fire hårete nøster hakk i hæl. Den lille gutten presset ansiktet sitt mot nettinggjerdet og gjorde store øyne.

Mens valpene nærmet seg gjerdet, fikk gutten se en bevegelse ved hundehuset som fanget hans interesse. Sakte, men sikkert, stabbet det frem enda en pelsball; betydelig mindre enn de andre valpene. Den gjorde sitt beste for å holde følge med de andre.

- Den vil jeg ha! sa gutten, mens han pekte ivrig på det lille nøstet.

Bonden satte seg på kne ved siden av gutten og sa:

- Gutt, du vil ikke ha den valpen. Han vil aldri bli i stand til å løpe og leke slik som de andre valpene.

Den lille gutten gikk et skritt bort fra gjerdet, bøyde seg og begynte å dra opp det ene buksebeinet. Da så bonden at gutten hadde stålskinner på hver side av leggen, som var festet til en spesiallaget sko. Gutten kikket opp på bonden sa:

- Du skjønner, jeg løper ikke så bra jeg heller, og han der vil trenge en som forstår.

Med tårer i øynene, bøyde bonden seg ned og plukket opp den lille valpen. Forsiktig la han den i armene på den lille gutten.

- Hvor mye koster den? spurte gutten.

- Ingenting, svarte bonden. – Ingen betaler for kjærlighet!

(Kilde: Huskelappen)

Perspektiv

En dag tok faren til en rik og velstående familie sønnen med seg på en tur ut på landet, med den hensikt å vise ham hvordan fattigfolk levde. De bodde noen dager på en gård hos en famile som måtte ansees for å være svært fattige.

På turen hjem, spurte faren sønnen:

- Hvordan likte du turen?

- Det var kjempeflott, far, svarte sønnen.

- Så du nå hvordan fattigfolk lever, spurte faren.

- Åja, svarte sønnen.

- Så si meg, hva lærte du av denne turen, spurte faren.

Sønnen svarte da:

- Jeg så at vi har èn hund, og de hadde fire. Vi har et badebasseng som rekker bort til midten av hagen vår, mens de har en endeløs elv. Vi har importerte lanterner i hagen vår, mens de har en hel stjernehimmel om natten. Gårdsrommet foran huset vårt når frem til inngangsporten, mens deres strakte seg helt til horisonten. Vi har et lite stykke land å bo på, mens de hadde marker som strakte seg bortenfor synsranden. Vi har tjenere til å servere oss, mens de serverte andre. Vi må kjøpe maten vår, de høster sin egen. Vi har høye murer som beskytter oss, mens de har venner som beskytter dem.

Guttens far var helt målløs. Så la sønnen til:

- Takk, far, fordi du viste meg hvor fattige vi er …

(Kilde: Huskelappen)

Hvis

Hvis et barn lever med kritikk, lærer det å fordømme.

Hvis et barn lever med fiendskap, lærer det å sloss.

Hvis et barn lever med spott, lærer det å bli sky.

Hvis et barn lever med skam, lærer det å føle skyld.

Hvis et barn lever med toleranse, lærer det å bli tålmodig.

Hvis et barn lever med oppmuntring, lærer det tillit.

Hvis et barn lever med ærlighet, lærer det å bli rettferdig.

Hvis et barn lever med trygghet, lærer det å tro på seg selv.

Hvis et barn lever med anerkjennelse, lærer det å like seg selv.

Hvis et barn lever med vennskap, lærer det å se kjærlighet i verden.

(Ukjent)

Loven om uansvarlighet

§ 1.

Jeg har mange rettigheter – men ingen plikter.

§ 2.

 Jeg har rett til å ha det godt – hvis jeg ikke har det godt, er det ikke min skyld.

§ 3.

 Jeg har mange evner og behov som det er samfunnets og virksomhetens ansvar å utvikle og

      tilfredsstille.

§ 4.

Når virksomheten har problemer er dette ledelsens ansvar alene. Jeg er henvist til tilskuerbenken. Derfra kan jeg uten risiko komme med tilrop.

§ 5.

Det er ledelsens plikt å dra meg med i beslutninger. Jeg behøver imidlertid ikke å ta stilling til beslutninger. Jeg behøver ikke å bidra med konstruktiv kritikk eller alternative forslag. Jeg nøyer meg med å påpeke feil og mangler i ledelsens forslag.

§ 6.

Jeg har rett til trygghet – ellers kan jeg ikke være effektiv. Jeg har ingen plikt til å være effektiv for å kunne føle meg trygg.

(Kilde: Huskelappen)

Å være leder

Sjefen driver sine folk; lederen inspirerer sine medarbeidere

Sjefen er avhengig av sin autoritet; lederen er avhengig av tillit

Sjefen vekker frykt; lederen utstråler forståelse

Sjefen sier ”jeg”; lederen sier ”vi”

Sjefen viser hvem som har feil; lederen viser hva som er feil

Sjefen vet hvordan det er gjort; lederen vet hvordan det skal gjøres

Derfor: Vær leder, ikke sjef!

(Kilde: Huskelappen)

Ditt liv

Det er øyeblikk i livet hvor du savner noen så sterkt, at du føler du kun kan realisere drømmene dine ved å holde denne personen tett inntil deg.

Når døren til lykke er sperret, åpnes en annen dør. Men mange av oss fortsetter å stirre på den stengte døren, med det resultat at vi ikke får muligheten bak den nye døren.

- Tro ikke på utseende, det er ofte falskt.

- Interesser deg ikke for rikdom, den kan forsvinne.

- Søk etter en som er glad og lattermild sammen med deg, for glede og latter kan forvandle en dårlig

  dag til en bedre.

- Drøm det du ønsker å drømme.

- Gå hvor du vil og søk etter nettopp det som du ønsker, fordi livet er enestående og avhengig av

  hvordan du former det.       

- De heldige er ikke alltid de som har det best. Ofte tar de bare det neste av det de møter på sin veg.

- Din fremtids lykke avhenger av din evne til å legge fortiden bak deg.

Del denne teksten med noen som betyr noe for deg:

… til de som har betydd noe for deg i livet

… og til de som fikk deg til å le da du virkelig trengte det

… til de som oppmuntret deg da du hadde det tungt

… til dine venner

… og til de som nettopp har gått forbi

… til de som ser opp til deg for hjelp og støtte

… til de som trenger deg ved sin side

Forspill aldri en mulighet til å bringe solskinn inn i andres liv. Noen få oppmuntrende ord kan bety en verden av forskjell.

Livet er mer enn bare å trekke pusten.

Et godt liv skapes av øyeblikk som nesten får deg til å miste pusten.

Livet er vakkert, især sammen med gode venner.

Måtte alle øyeblikk av ditt liv bli fylt med glede.

(Kilde: Huskelappen, som har mottatt det fra en leser)

En viktig samtale

En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn.

 Sønn: Pappa, kan jeg spørre deg om noe?
Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.
Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen?
Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.
Sønn: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?
Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.
Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?
Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!
Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.

Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?

Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger
Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet. ”Sover du, gutten min?” spurte han. ”Nei, pappa, jeg er våken”, svarte gutten.
”Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg”, sa mannen. ”Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne.”

Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: ”Tusen takk, pappa!” Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren. ”Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har?” murret faren. ”Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det!” svarte sønnen.
”Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?”
Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.

Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært.
Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.

Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.

(Kilde: Huskelappen)

Tør du?

Skrevet av Huskelappens redaktør:

Vitne

Hele tiden er vi opptatt med et eller annet, vi skal oppnå noe, rekke noe, gjøre noe, vi skal prestere.

Ja, det er viktig å prestere et eller annet hele tiden. Selv når du slapper av skal du prestere, du skal bli uthvilt. Prestasjonsjaget stanser ikke, vi er egentlig hele tiden i farten, merker du det?

Selv om ”alle” sier at du må slakke litt på tempoet, er det de færreste som klarer det, selv om de gjerne vil.

Menneskene har vært slik i alle år, dette er ikke noe nytt av tiden. Det er bare det at vi nå har så mange andre forskjellige aktiviteter, og når alle har det travelt og sammenligner seg med venner, kolleger, familiemedlemmer osv., som også er i farten, da fortoner hverdagen seg som masete for alle.

Uansett hvordan du lever i det daglige, så er det du selv som må analysere hvordan du gjennomfører dagene. Du er den eneste som kan være vitne til ditt eget liv, vitne til dine egne tanker, følelser og oppfatninger.

Wikipedia definerer ordet ”vitne” slik: ”En person som gir en forklaring om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, tenkt, ment, følt eller sagt.”

Her tenker vi at denne personen er deg, og hva slags vitne til ditt eget liv er du?

Det å være ditt eget vitne er ikke så enkelt, men det kan være effektivt og lærerikt. Er du stolt av det du kan fortelle om ditt eget liv, hvordan du lever, hvordan du oppfører deg, hva du føler, hva du utretter, sier og tenker? Er det i tråd med slik andre oppfatter deg? Er det moralsk? Er det rettferdig? Er det …?

Hva med å bruke et par minutter hver kveld til å prate med deg selv, spørre ut vitnet ditt og be deg fortelle deg selv hva du har observert. Makter du å få til en slik indre samtale har du kommet langt, og hvis du er riktig nøye og vil ha maksimalt ut av det, noterer du ned det du som vitnet kan fortelle.

Nå kan du fortsette hverdagen din, med den visshet om at du hver kveld skal oppsummere dagen, med alt du har utrettet, tenkt og følt. Målet skal, og må være, at du hele tiden skal være stolt av deg selv, og hvis du kan legge deg til å sove med en indre tilfredshet over at du har gjennomført en fin dag, da sover du garantert godt.

Lykke til som vitne.

(Kilde: Huskelappen)

Litt å tenke på?  

En dag ba en amerikansk lærer elevene skrive navnene på medstudentene sine på to ark, de skulle sette av litt plass mellom hvert navn. Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver person, og skrive dette ned under den enkeltes navn. Klassen brukte resten av timen på å fullføre oppgaven, og da de forlot rommet, leverte de arkene til læreren.

Neste dag utarbeidet læreren en liste til hver elev, hvor det sto hva de andre mente om han/henne. Hun ga elevene hver sin liste. Kort etter smilte alle elevene.

”Virkelig”, hørte hun bli hvisket. ”Jeg visste ikke at jeg betød så mye for noen”, og ”jeg visste ikke at de andre liker meg så mye”, var de fleste kommentarer.

Ingen nevnte disse listene senere. Hun visste ikke om de viste eller diskuterte listene med foreldrene, men det betød ikke noe. Oppgaven hadde hatt den effekten hun ønsket. Elevene var fornøyde med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre.

Mange år senere ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren møtte opp i begravelsen. Kirken var fylt av venner, familie, soldater og bekjente, og en etter en gikk de alle forbi kisten. Læreren var den siste som viste sin respekt for sin gamle, kjære elev. Etterpå kommer en av soldatene, som var med på å bære kisten, bort til henne. ”Var du Marks lærer?” Hun nikket ”ja”. ”Mark snakket mye om deg”, sa han.

Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i minnesamværet.

Foreldrene til Mark ville gjerne snakke med læreren.

”Vi vil gjerne vise deg noe” sa faren, mens han tok opp lommeboken sin. ”De fant dette på Mark da han ble drept. Vi tenkte at du ville gjenkjenne det.”

Han brettet forsiktig ut to papirstykker som tydelig var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene det hadde vært brettet sammen.

Læreren visste, uten å se papiret, at det var det samme papiret som hun hadde skrevet alt det fine klassekameratene hadde sagt om Mark.

”Tusen takk fordi du gjorde dette”, sa Marks mor. ”Som du kan se, satte Mark veldig pris på det.”

Alle klassevennene samlet seg rundt henne; Charlie smilte skjevt og sa: ”Jeg har også listen min, den ligger øverst på skrivebordet hjemme.”

Chucks kone fortalte: ”Chuck ba spesielt om at dette ble limt inn i bryllupsalbumet vårt.”

”Jeg har også min, den er i dagboken min”, sa Marilyn.

Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram lommeboken sin og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt: ”Jeg har det alltid med meg, jeg tror alle har gjemt på sin liste.”

Da satte læreren seg endelig ned og gråt. Hun gråt for Mark og for alle vennene hans, som aldri ville få se ham igjen.

I dag oppfører de fleste seg som om de har glemt at livet en dag stanser. Ingen av oss vet når denne dagen kommer. Vær så snill og fortell de mennesker du setter pris på og liker, at de er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent.

En av måtene å gjøre det på, er å be dem lese denne lille historien, eller bare ta kontakt med dem og fortell hva han/hun betyr for deg. Hvis du ikke gjør det, misbruker du en ypperlig mulighet til å gjøre noe fint for andre.

 (Kilde: Huskelappen)