Mitt navn er Sam

Klippet ut av Cherokee Daily Times, 31.12.01.
Oversatt av Hege Johansen.

“Mitt navn er Sam” er en sann historie som kanskje vil overbevise i det minste noen mennesker til å gjøre det eneste rette; kastrere eller sterilisere sitt kjæledyr:

Jeg husker ikke mange av mine oppgaver fra videregående skole, men et foredrag jeg gjorde har for evig og alltid låst seg fast i min hukommelse. Oppgaven gikk ut på å overbevise. Jeg bestemte meg for å diskutere kastrering og sterilisering av kjæledyr, med den målsetting om å overtale mine klassekamerater til å kastrere eller sterilisere sine kjæledyr.

Jeg begynte med å undersøke emnet, og fant ut at millioner av hunder og katter hvert år ble avlivet kun fordi det ikke var noen hjem til dem. Hvert år ble såkalte elskede kjæledyr levert inn til Hjelpesenter for dyr med de dårligste unnskyldninger, eller ennå verre, kjørt langt vekk fra det hjemmet de kjente og overlatt til seg selv, forvillede og redde. Døden var ofte en velsignelse. Jeg bestemte meg for å besøke et Hjelpesenter i mitt nærområde og låne en valp til mitt foredrag, som et visuelt hjelpemiddel. Jeg kunne ramse opp alle fakta og tall uten engang å se i mine notater, men følte at en valp ville tilføre foredraget det endelige, følelsesmessige poenget. På Hjelpesenteret møtte jeg Ron, markedsansvarlig, som spurte om jeg ønsket en omvisning på området før jeg valgte ut en valp. Jeg sa ja.

Resepsjonsområdet var fullt, mest av mennesker som skulle levere inn kjæledyr de ikke lenger ønsket. Jeg ble fortalt at dette Hjelpesenteret tok inn ca. 50 dyr pr dag, og adopterte ut ca. 20.

Mens vi sto der, hørte jeg deler av samtaler: “Jeg kan ikke beholde ham, han graver hull i hagen min”, “Jeg kan ikke kontrollere henne”, “De er jo så søte valper, jeg vet dere kan finne hjem til dem… Dere vil vel ikke avlive dem, vil dere?”.

Jeg hørte en av de frivillige ved senteret forklare damen med valpekullet at valpene hadde liten mulighet til å bli adoptert.

Damen trakk på skuldrene og sutret, “Vel, jeg kan ikke gjøre noe med det. Det er deres jobb å finne nye hjem til dem”.

Det var ikke bare mennesker der som brakte inn deres egne kjæledyr, men hjemløse ble også brakt inn. Virkeligheten slo meg, og jeg følte meg deprimert. Ingen statistikker kunne fortelle historien på samme måte som det og selv se hva bruk- og kastmentaliteten gjorde mot levende, tillitsfulle kjæledyr.

Til slutt stoppet Ron foran en stengt dør. “Det var det, unntagen avlivningsområdet. Våre besøkende ser aldri dette området, men du kan virkelig ikke fortelle hele historien uten å oppleve slutten. Jeg vil forlate deg her sammen med Peggy, og vil møte deg igjen i resepsjonsområdet om ca. 15 minutter”. Med det, gikk Ron sin vei.

Da jeg gikk inn i rommet, snappet jeg hørbart etter pusten. Rommet var lite, med bur på den ene siden med et skap fullt av sprøyter og medisinflasker med klar væske. I midten av rommet var det et eksaminasjonsbord. Det var to dører utenom den jeg kom inn gjennom. Begge var stengt. På den ene sto det “Forbrenningsovn” og på den andre døren var det ikke noe skilt, men man kunne høre forskjellige dyrelyder komme fra den stengte døren.

Innerst i rommet, nær døren til forbrenningsrommet, sto det to bord på hjul. Lakener var drapert over dem, men jeg kunne se at de var fylt opp med kroppene til døde kattunger og valper. Jeg stirret med gru. Ingenting hadde forberedt meg på dette. Jeg følte bena mine ble svake, og jeg begynte å puste raskt og hult. Jeg ville løpe. Peggy så ikke ut til å være oppmerksom på min reaksjon og mine følelser.

Hun plukket opp et ark. “Etthundreogfemtitre er neste. Jeg skal gå og hente ham.” Hun la fra seg arket og åpnet den umerkede døren. Veggene var fylt opp med bur… alle opptatt. Peggy åpnet døren til et av de nederste burene og tok ut en medium stor hund. Jeg kunne se at hunden bare vare en valp, kanskje 4 eller 5 måneder gammel. Peggy løftet den opp på eksaminasjonsbordet. Arket i hånden hennes fortalte at han hadde blitt overgitt av sin familie fordi han hoppet opp på barna.

Nederst på arket sto det skrevet: “Mitt navn er Sam.”

Peggy var rask og effektiv, pga lang erfaring gjettet jeg. Hun begynte å fylle sprøyten med den klare væsken fra en medisinflaske.

Jeg sto ved enden av bordet, og kunne se øyeblikket da 153 gikk fra å være en nysgjerrig valp, til en forskremt valp. Han likte ikke å bli holdt fast og begynte å kjempe for å komme løs. Jeg fikk til slutt stemmen min tilbake. Jeg bøyde meg over den redde valpen og hvisket, “Sam. Ditt navn er Sam.”

Ved lyden av navnet sitt, sluttet Sam å kjempe. Han begynte å logre og hans myke, rosa tunge stakk ut for å slikke min hånd.

Det var slik han tilbrakte sitt siste minutt. Peggy satt den dødelige sprøyten. Jeg så hans øyne gå fra håp til ingenting. Det var raskt over. Tårene mine falt ned på den stille kroppen.

“Nå vet du,” sa Peggy mykt. Så snudde hun seg vekk. “Ron venter på deg”. Jeg tumlet tilbake til resepsjonsområdet.

Ron ga meg valpen og ønsket med lykke til med foredraget.

Jeg tenkte på mitt vel forberedte foredrag med alle de harde, kalde fakta da jeg kom til skolen med valpen Doe. Da jeg sto foran klassen med valpen i mine armer, trakk jeg pusten dypt, og fortalte klassen at jeg hadde valgt å se vekk fra mitt opprinnelige, godt forberedte foredrag. Jeg fortalte dem om mine opplevelser ved senteret. Da jeg fortalte om livet og døden til Sam, ble jeg oppmerksom å at jeg sto og gråt.

Jeg fikk en “A” på foredraget, men det betydde ingenting. Noe annet som hendte betød noe derimot.

To dager senere, den siste dagen av semesteret, stoppet en av mine klassekamerater meg på vei ut av klasserommet. “Jeg vil at du skal vite at jeg adopterte valpen som du tok med til klassen,” sa hun. “Hans navn er Sam.”

Skjebnen til en hjemløs katt                         

To øyne fulle av angst.
En kropp så mager og liten.
Enda en dag uten fangst.
Blitt stenet og jaget.

Under en busk sitter en katt og gråter.

Tenker tilbake på de første ukene
i sitt ettårige liv.
Hvor det var varme og kjærlighet.
Der hvor det fantes en seng,
skåler med mat, en mor og glede.

Tårene triller, kreftene forsvinner.
Kulda biter seg langt inn i hjertet.
Neste dag ser man en bylt i sneen.
Ingen bevegelse, intet liv.

Inger ser den, ingen savner den.

En liten sjel er gått til hvile,
i en verden full av godhet?

Forfatter ukjent.

Dumpet med fire kilo mat

Ved husveggen til Asbjørn Schjerve har noen dumpet to kattunger og fire kilo kattemat.

TANGEN: Tidlig en lørdag morgen for noen uker siden oppdaget Asbjørn at det stoppet en bil utenfor gården Ekeberg mellom Tangen og Stange der han bor.
- Jeg oppdaget tre-fire kilo kattemat som var dumpet ved siden av vegen. Da tenkte jeg med en gang at det også kunne være katter i nærheten, sier han. Og et par dager senere dukket kattungene opp.

- Dyrene var helt dehydrerte. Det renner ikke noe vann på eiendommen, så de har åpenbart gått rundt og tørstet i flere dager, sier han.
Asbjørn Schjerve er skuffet over hvordan enkelte mennesker behandler dyrene sine.
- Det er flaut at folk ikke eier samvittighet til å ta seg av levende skapninger, sier han oppgitt.
Han husker ikke hva slags bil det var som stoppet, men ser ikke bort fra at det kan ha vært lokale.
- Det er ikke mye trafikk her oppe, og det er sjelden fremmede folk som forviller seg hit, sier han.
Asbjørn Schjerve ble nødt til å avlive kattungene.
- Jeg skulle gjerne beholdt dem, men vi har så mange dyr fra før. Jeg ga bort et kull med kattunger senest nå i sommer, sier han.

Asbjørn Schjerve har følgende oppfordring til alle katteeiere som vil kvitte seg med dyrene sine.
- Ta ansvar og avliv kattene i stedet for å sette dem ut i skogen for å dø, avslutter han.

http://h-a.no//Nyheter//Nyheter/tabid/72/Default.aspx?ModuleId=89093&articleView=true

Dyra på setra ble blålakkert

- Hvor slem går det an å være mot dyrene? spør budeie Anne Bakke Jones. Ubudne gjester på setra i Stange Almenning gikk nylig amok med blåspray i fjøset.

GRO­TESK: Noen har spray­lak­kert både hane, hø­ner, sau og gei­ter på en se­ter i Stan­ge Al­men­ning. Det har også vært inn­brudd i seterbygningen. Bu­deia på set­ra, Anne Bak­ke Jones, sy­nes det er ille at dyr ut­set­tes for slik be­hand­ling.

STANGE: Idylliske Lalumsvangen i Stange Almenning innbyr på en livsstil i pakt med naturen. På Lille Reevangen 4H gård har Anne Bakke Jones bodd i sommermånedene siste fem år. Hun har ansvaret for 700 sauer, 20 kuer, geiter, høner og haner for eieren av Såstad gård i Stange, Johan Lund.
Mandag ettermiddag fikk Annes entusiasme for seterlivet et hardt slag for baugen. Grotesk dyremishandling er ikke dagligdags her, selv om kuene ble skutt på med hagle for to år siden. Hva er hensikten med å tilbringe uke etter uke langt innpå skogen, når vandaler ødelegger livsverket, undrer hun?
- Det som møtte meg etter en ukes ferie var forferdelig trist. Innbrudd, tyveri, en skremt dyreflokk og husdyr blåfarget med spray som brukes til desinfisering av dyresår. Jeg får vondt i magen av å tenke på dette. Har ikke folk sperrer?

Tømte fryseren
Etter å ha vært bortreist noen dager, var Anne oppom setra søndag ettermiddag med rent tøy og utstyr. Da hun kom tilbake ved 15-tida mandag, oppdaget hun at døra til seterhuset var brutt opp.
- Mens jeg var borte på ferie tok Jønsberg videregående seg av stellet av dyra. Det må ha vært folk her mellom søndag ettermiddag og mandag morgen, tror jeg. Låsen på døra var ødelagt. Uvedkommende har vært inne i huset og stjålet matvarer fra fryseren. Pølsepakker, lomper og fisk er borte. Et verktøysett til 100 kroner kjøpt på Rema, ble også stjålet.
Det verste av alt synes Anne er at gjerningsmennene begikk dyremishandling. Hvorfor lar ikke folk dyrene være i fred? spør hun.

Blåspray
Fra seterstua gikk de ubudne gjestene inn i fjøset. Nederst i en fôrkasse lå det blåspray som anvendes til å lege sår. Flere sauer, en geit og haner ble lakkert blå med sårsprayen. Det må minst ha vært to personer som utførte den uvanlige mishandlingen. Noen må ha holdt hanen og de andre dyra mens sprayingen pågikk.
Bonde Johan Lund og budeie Anne Bakke Jones ser det som sannsynlig at synderne fremdeles går rundt med blå hender. De håper at gjerningsmennene avslører seg fordi de nødvendigvis har blåfarge på huden. Den sitter i dagevis, og lar seg ikke vaske bort. Dermed skulle det være gode sjanser for at syndebukkene kan stilles til ansvar for sine handlinger.
De øde skogsbilvegene øst for Weensvangen har tidligere vært et populært utfartssted for rånere. En del ungdom tester biler her. For to år siden ble to lamunger kjørt i hjel nattetid. Begge dyra ble bekreftet påkjørt. Slik trafikk synes budeia på Lille Reevangen er lite trivelig.
- I sommer har jeg fått godkjent Lille Reevangen som 4H-gård. Jeg hadde tenkt å starte opp neste år, men undrer om vi får være i fred. Jeg har godkjennelse for å lage brunost og vil selge kaker og vafler. Å vise fram dyra til barn er en del av 4H-gårdsfilosofien, sier Anne.

Reagerer
Spesialinspektør Einar Vatle i Mattilsynet, distriktskontoret Hedmarken, advarer mot å gjøre slikt mot dyr.
- Dyr har en verdighet og verdi i seg selv, og skal ikke brukes som leketøy. Her har synderne brutt dyrevelferdsloven. Blåspray har antibakteriell virkning mot overflatesår hos dyr. Den har et blått fargestoff, sier Einar Vatle.

http://h-a.no//Nyheter//Nyheter/tabid/72/Default.aspx?ModuleId=88987&articleView=true

Andefamilie funnet med piler gjennom hode og hals

 (VG Nett) Friluftsområdet Skjeppsjøen i Toten er rystet etter et svært grovt tilfelle av dyremishandling. Oppsynsmannen i Østre Toten kommune trodde ikke sine egne øyne da han fant den døde andemoren.

- Dette er miljøkriminalitet på sitt verste. Jeg mener det er så grotesk som det går an, sier oppsynsmann Terje Ruud til VG Nett.

Søndag fant Ruud en andefamilie grovt mishandlet ved friluftsområdet Skjeppsjøen i Toten i Oppland. En pil på cirka ti centimeter var boret gjennom hodet til andemoren. En av andungene hennes ble funnet med en pil som hadde gått gjennom halsen, en annen andunge hadde fått en pil i ryggpartiet.

- Vil lide en smertefull død

Mishandlingen ble først oppdaget av en småbarnsfamilie som hadde hatt glede av å mate stokkandfamilien, skriver NRK .

Ruud forteller at han var nødt til skyte den ene andungen, men anden som var skutt i ryggen, klarte å slippe unna.

- Det kommer til å bli infeksjon i kroppen, og den vil lide en smertefull død.

Ifølge oppsynsmannen er flere av hytteeierne ved friluftsområdet forbannet over dyremishandlingen.

Vil øke strafferammen

Også Dyrebeskyttelsen reagerer. De betegner mishandlingen som «stygt» og «motbydelig». Informasjonsansvarlig Odd Harald Eidsmo mener strafferammen for brudd på dyrevernloven bør skjerpes.

- De fleste sakene om dyremishandling ender med henleggelse eller bot, og det er sjeldent at noen idømmes fengselsstraff, sier Eidsmo til VG Nett.

- Med en strafferamme på ti år vil trolig respekten for dyr vil bli langt større, og antall tilfeller av dyremishandling vil trolig gå ned, legger han til.

- Svært alvorlig

Konstituert lensmann ved Østre Toten politidistrikt forteller at dyremishandlingen er anmeldt. De antar at den eller de som står bak hendelsen, har brukt blåserør for å bore pilene inn i kroppene til endene.

- Episoden er svært alvorlig. Vi skal ta noen telefoner og undersøke litt, sier Geir Rune Ekse.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10017286

Kuttet kattehalen

Mandag fant en eldre kvinne denne kattehalen på veien like utenfor Haugtussa borettslag på Ullandhaug.

Kari Mills i Dyrebeskyttelsen fikk en telefon fra kvinnen og kom og hentet kattehalen.

– Vi lette etter katten i området rundt hvor vi fant halen, men lyktes ikke med å finne den, sier Mills til Rogalands Avis.

Hun kan ikke med sikkerhet si hva som er brukt til å kutte av halen, men frykter det er benyttet en kjøttøks.

– Det er greit nok at noen ikke liker katter, men det er ikke greit å gjøre slikt. Det er helt forferdelig at noen kan gjøre dette, sier en oppgitt Mills.

Hun beskriver handlingen som syk.

– Den personen som har gjort dette mangler både følelser og vett, sier Mills.

25 centimeter

Hun har sett mye opp gjennom årene og klarer ikke si hva som er den verste dyremishandlingen hun har opplevd.

– Det er vanskelig å sette ting opp mot hverandre. Jeg synes alt er like ille, sier hun.

Den 25 centimeter lange halen er grå og hvit.

– Den har helt tydelig tilhørt en flott, halvstor katt, sier Mills.

Kattens ryggmarg fortsetter ut i halen og beinet er dermed kuttet tvers av.

200 katter

Mills vil informere både Mattilsynet og Dyrevernsnemda om halekuttingen.

Hun har også tidligere sett haler som er kuttet av katter.

– Jeg er glad for alle henvendelsene vi får. Det er bare positivt at folk melder fra hvis de ser dyremishandling, sier Mills.

 

Det er mange som ikke tar vare på kattene sine, og spesielt nå i sommerferien er det en del mennesker som dumper kattene sine når de selv skal ut og reise.

Akkurat nå har Mills over 200 katter i huset sitt i Eiganes- veien.

– Det blir bare verre og verre for hvert år som går, sier Mills.

Operasjonsleder i Rogaland politidistrikt Charles Bøgild har ikke hørt om denne konkrete hendelsen og ønsker derfor ikke å uttale seg spesielt om halekuttingen.

– Generelt kan jeg si at det er alvorlige saker når det er snakk om mishandling av dyr, sier Bøgild.

Rolf Hagevik er leder i Haugtussa Borettslag. Ifølge ham har det vært et problem at det har samlet seg mange katter rundt borettslaget i omkring tre år.

– Vi har et katteproblem, men jeg har vanskelig for å tro at noen har kuttet halen av katten for å få bukt med det. Jeg kjenner ingen her på feltet som er så ubarmhjertige, sier Hagevik

http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article5205031.ece

- Det er rett og slett ondskap

Ny grov mishandling av dyr avslørt. Denne gang på Jæren.

– Totalt er det funnet tre voksne og tre andunger som har blitt slått eller steinet i hjel i nærheten av Lyeparken. Enkelte av endene har fått vingene og hodet revet av, sier en av parkens entusiaster.

Nylig ble en and drept like ved Lye ungdomsskole og lagt på trappen til barneskolen. Det finnes bilder av jenter og gutter i 8,9 og 10-klasse som står rundt og ser på når anda plages til døde.

I tillegg skal ungdommer ha tatt egg og skrellt vekk skallet for å se om det var plomme eller kylling inni. Deretter ble eggene knust, og kyllingen blødde ihjel.

Disse bildene lå ute på nettstedet Facebook med kommentarer om hvor moro det var å se kyllingene blø i hjel. Dyrevernsalliansen biolog anslår at fuglen er i siste trimester, og derfor vernet av dyrevelferdsloven. Ender er villfugler som også beskyttes av naturmangfoldsloven.

– Bør anmeldes

– Jeg klarer ikke å forestille meg hva som gjør at ungdommer gjør slikt. De som står og ser på er jo like skyldige som de faktiske gjerningsmennene. Det er rett og slett ondskap, sier personen som vil være anonym om dyremishandlingen.

Ut ifra bildene som er lagt ut på Facebook anslår Dyrevernsalliansens biolog at fuglen var i siste trimester.

– Dette er åpenbart dyremishandling og bør politianmeldes, sier jurist i Dyrevernsalliansen Live Kleveland.

På Facebook

Den landsdekkende organisasjonen har flere ganger fått tips om at det skrytes av tilfeller av dyreplageri på Facebook.

– Av og til ser vi en slags trend i ulike områder. Da er det viktig at politi, skoleledelse og foreldre involveres og snakker med ungdommene, sier Kleveland

Hun oppfordrer alle som er vitne til dyreplageri på nett og ellers til å laste ned bildene og filmene, slik at det lagres og kan vises til politiet.
 

http://www.aftenbladet.no/lokalt/jaeren/1218966/-_Det_er_rett_og_slett_ondskap.htm28.7.10

Guttegjeng pinte pinnsvin til døde

- Ved 4-tiden oppdaget jeg plutselig at det brant noe i veikanten rett utenfor. Vi løp ut med kanner med vann for å slokke, og trodde knapt det vi så da vi oppdaget at det var et pinnsvin. Det pustet ennå da vi hadde slokket flammene, men heldigvis døde det like etterpå, forteller Ingunn Ingvaldstad Strøm, nattevakt ved bofellesskapet.

Vekk fra stedet sprang tre gutter som Strøm tror kunne være i 15-16-årsalderen.

- Jeg hadde lagt merke til at det sto en gjeng der ute litt tidligere på kvelden. De hadde sykler og pratet sammen. Men det var ikke noe jeg tenkte over før jeg så at det brant.

Mye tyder på at ungdommene først har pint og plaget pinnsvinet med pinner og kjepper, og at de etterpå har dynket det med brennbar væske og tent på.

  Ingvaldstad Strøm er opprørt og sint over det som har skjedd.

- Jeg var så sint at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg har ikke ord, sier hun.

Nabo Siren Westnes er også sjokkert over dyretragedien.

- Jeg hadde filleristet de som gjorde dette hvis jeg kunne. Folk som plager uskyldige dyr på den måten, må ha mangelfulle sjelsevner. Dette er bare trist, sier hun.

Da de tre ungdommene flyktet, ble en sykkel av merket Ridley Crossbow liggende igjen på stedet. Personalet ved bofellesskapet tok av det ene hjulet, og skrev en lapp med beskjed om hvor eiermannen kan få det tilbake.

- Jeg tviler vel på at noen kommer og spør etter det hjulet, sier Ingunn Ingvaldstad Strøm.

Siren Westnes har notert seg rammenummeret på sykkelen, og jobber videre for å finne ut hvem som er eieren.

- Er politiet varslet?

Kattunger forlatt i søppelsekk
– Søppelsekken med kattungene lå utenfor butikken vår da vi kom på jobb i dag tidlig. Inni var det en eske med tre små kattunger, som ser ut til å være rundt seks uker gamle, sier medeier i Zoo 1, Jon Anders Wengaard.
Dette er første gang dyrebutikken opplever at dyr er blitt forlatt utenfor døra, og Wengaard har ikke mye til overs for dem som velger å gjøre slikt.
– Jeg synes dette er helt håpløst. Legge ansvaret på noen andre. De burde kastrert eller sterilisert kattene sine, så slipper man dette problemet her, utbryter han.
Nytt hjem
 
Da Budstikka tok turen like etter åpningstid hadde kattene fått mat og vann, samt et lite lekebur å være i av sine nye venner i Zoo 1. Kattungene bar ikke preg av den noe dramatiske ankomsten, og beveget seg nysgjerrig rundt innimellom turene til matfatet.
– Nå skal vi ta vare på dem så godt vi kan mens dem er i butikken, og så vil vi prøve å få gitt dem bort. Det tror jeg vi skal klare, sa Wengaard tirsdag morgen.
Og han fikk rett. Allerede samme kveld hadde de tre kattungene fått nye hjem.

 – Utrolig feigt
Problemet med katteunger som blir forlatt er et kjent problem hos dyrebeskyttelsen.
– Det er helt forferdelig. Dette ser vi år etter år. Folk tar null ansvar og vil ikke betale for avlivning. Dermed etterlater de dyrene og overlater ansvaret til andre, sier daglig leder på Dyrenes Hus på Eiksmarka, Kristin Hjelle.
– Det er fryktelig feigt og fryktelig dårlig gjort. Jeg håper vedkommende som har forlatt de kattungene i Sandvika får utrolig dårlig samvittighet i sommer, legger hun til.
På Dyrenes Hus har dem fått inn ti katter så langt, og Hjelle regner med at antallet vil øke.
– To av dem ble funnet i en eske i en skog. Det var helt tilfeldig at de ble oppdaget. Jeg skulle ønske at folk hadde en annen holdning til dyr, og tok ansvar. Det er altfor mye bruk og kast, sukker hun, og ber katteeiere om å ta sine forholdsregler.
Steriliser katten
 
– Å sterilisere kattemor er den eneste gode løsningen. Da blir det mye enklere, og man får i tillegg en roligere og en gladere katt. Samtidig sparer man seg for mange kattunger som verden tydeligvis ikke vil ha, sier Hjelle.
At prisen på å sterilisere en katt hos dyrlegen er for høy, er ifølge henne ikke en god unnskyldning.
– Har man råd til å kjøpe kattemat, så har man også råd til å få den sterilisert, fastslår hun.
Nå håper hun dyrevenner rundt omkring i Asker og Bærum kan være med å hjelpe til slik at katter og andre dyr slipper å ende sine liv i en pappeske eller søppelsekk.
– Det er fint om turgåere og dyrevenner kan være litt oppmerksomme på esker og poser som ligger langs turstier og vann. Sannsynligheten for at det er dyr inni dem er stor. Det at folk følger med er den eneste måten vi kan redde disse dyrene på, avslutter Hjelle.
 
http://www.budstikka.no/nyheter/kattunger-forlatt-i-soppelsekk-1.5341522

Sånn går det når du pisser på Harleyen" sto det under bildet av Mari Roslands katt.
Den hadde vært borte i ei uke da hun oppdaget de makabre dødsbildene på Facebook.

Det var Dagbladet som skrev om denne makabre saken den 23. april, og hele artikkelen kan du lese her:

  http://www.dagbladet.no/2010/04/23/nyheter/innenriks/dyremishandling/11413655/

Jeg blir like forbannet hver gang jeg kommer over slike saker, og jeg forstår ikke hva som får mennesker til å gjøre forsvarsløse dyr så vondt!
Eier de ikke sneven av følelser eller empati?
Måtte alle mishandlere brenne i helvete!

Sammenheng mellom dyremishandling og vold mot mennesker

“Amerikanske undersøkelser viser at et flertall av personer som begår grove overgrep mot mennesker, tidligere har begått overgrep mot dyr. En undersøkelse viste bl.a. at av voldelige kriminelle hadde 50% tidligere begått alvorlig dyremishandling. Til sammenlikning hadde kun 6% av lovlydige borgere tilsvarende bakgrunn. Den amerikanske psykiaterforeningen American Psyciatric Association regner dyremishandling som et av diagnosekriteriene for adferdsforstyrrelse.

Dyremishandling har også vist seg å være en indikasjon på at det også blir begått vold mot andre medlemmer i husstanden. I 1997 viste en undersøkelse gjort i de 50 største krisesentrene i USA at 85% av kvinnene, samt 63% av barn som var offer for familievold  også fortalte om mishandling av dyr. Vold og drap av kjæledyret er også i flere tilfeller brukt som pressmiddel av overgriperen.

En undersøkelse fra 1998 vise at det i familier som var offer for familievold, og som også hadde husdyr, rapporterte 32% at ett eller flere av barna i familien selv hadde skadet eller drept et dyr. Dette bekrefter resultater av andre undersøkelser utført på 80- og 90tallet.” Sitat slutt.

Selv om dette er en amerikansk undersøkelse, så ser jeg ingen grunn til å anta at situasjonen her hjemme er annerledes. At vold avler vold er vel noe vi alle har fått med oss etter hvert vil jeg tro, men det er vel kanskje på tide å våkne opp her hjemme også og se på forbindelsen her. Det er kanskje på tide å rope et varsko når man ser barn mishandle dyr, for å prøve å forhindre at de utvikler seg til mordere en dag…

Jeg anbefaler dere å lese hele artikkelen, det står mye interessant å lese i den, og den kan gi noen og enhver en liten oppvåkning!

http://www.dyrebeskyttelsen.no/artikler/straffen_for_aa_drepe_dyr_i_norge.shtml

Idag er jeg sinna, eller rettere sagt; fly forbannet!!!

Årsaken er en artikkel på VG nett som forteller at Dyrevernsnemda fant fem døde geiter og måtte avlive ytterligere to på en gård i Rygge i Østfold, og det eneste den forbannede bonden sier er "jeg gjorde en feil, og det beklager jeg"??? 

Jeg siterer noe av saken:
"Dyrevernsnemda rykket fredag ut til en gård i Rygge etter å ha mottatt bekymringsmeldinger fra turgåere og naboer. Der ble det funnet fem døde geiter, samt to som var i så dårlig forfatning at de måtte avlives på stedet. I tillegg var det flere syke fyr som ble behandlet av veterinær. Leder Annar Hasle i Dyrevernsnemda sier at dyrene burde vært avlivet på et tidligere tidspunkt, og kaller situasjonen dyreplageri. Han forteller at de syke dyrene var adskilt fra resten av buskapen på gården.
- Der hovedmengden av geitene var var forholdene bra, men i området der de syke dyrene var, var det ikke bra. Det var en fæl stank, og det lå døde og døende dyr om hverandre, sier han."

En av naboene til gården forteller at han oppsøkte geitene kort tid før Dyrevernsnemda kom til stedet, og ble møtt av et ubehagelig syn.
"- Det var døde dyr i forskjellige grader av oppløsning, sammen med noen levende, syke dyr. De lå i sin egen møkk. De som lå der, hadde antagelig frosset i hjel, forteller han."

Og her er bondens forklaring:
"Bonde på besøksgården Ekeby Gård, Finn Erik Blakstad, forteller at de har mange geiter, og at de i flere dager har hatt problemer med diarè blandt dyrene.
- I tillegg ble jeg også syk, så andre hadde tilsyn med dyrene for meg. På fredag fikk jeg en telefon fra Dyrevernsnemda. Jeg dro ut og møtte dem, og vi ble enige om å avlive to av geitene, sier han.

Blakstad mener at sykdommen, i kombinasjon med kraftig
regnvær, gjør at saken ser verre ut enn den egentlig er. Han tar likevel selvkritikk for at ikke de syke dyrene ble avlivet før.
- Dette er en stor tragedie og veldig trist for oss. Jeg gjorde en feil, og det beklager jeg, sier han."
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=586176

Nei Blakstad, dette holder ikke!! Dette er total
ansvarsfraskrivelse, og du bør ta din hatt og forlate denne gården fortere enn svint!  

Og her er glansbildet av denne besøksgården:
http://www.ekeby.no/sider/dyreholdet.htm

Det er vel neppe nødvendig å si at jeg aldri kommer til å sette mine bein på denne gården, og det er farlig fristende å oppforde til total boikott av alt denne gården tilbyr inntil bonden er fjernet!
Jeg gremmes!!!