NAV – SKREKKENS HUS?

 Er du et ”Nav-offer”?

Les boka og finn ut at du ikke er alene!

Er du frisk og rask og aldri har vært innenfor dørene hos NAV?

Les boka og pris deg lykkelig!

Kort om boka:

Her har jeg samlet brukererfaringer fra ”NAV-ofre” fra hele landet for å sette søkelyset på denne reformen som har vært med på å gjøre brukerne både sinte, fortvilte og enda sykere enn de var i utgangspunktet.

Boka er sendt til både statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm med håp i hjertet om at de skal ta lærdom av erfaringene og forbedre systemet til det beste, for både brukerne og NAVs ansatte.

Hvis den også kan bidra til at det blir slutt på mobbingen av NAV-brukerne; ja da er min hensikt oppnådd.

Boka bestilles via kontaktsiden min, og husk navn og adresse da dere!

Pris kr. 299,. + porto.

Hilsen 

”Tante Sofie”

Leserne sier:

Jeg har lest boka NAV - Skrekkens hus?

Og oppfordrer andre til å gjøre det samme
Det nye året hadde knapt kommet i gang før vi fikk årets første nye ord – velferdsfellen. Nå skal ikke dette handle om NHOs konferanse, men derimot om boka ” NAV Skrekkens hus ". De denne boka handler om føler nok ikke at de har gått i en velferdsfelle, men derimot en fortvilelsens felle, der man blir både fattig og utslitt av å befinne seg.

Hun som står bak denne boka kaller seg Tante Sofie, og hun tok kontakt med meg da jeg gikk på kurset i regi av Nav, som jeg blogget friskt om mens det pågikk. Tante Sofie lurte på om hun kunne få bruke noen av bloggpostene mine i boka, og det fikk hun lov til. Jeg syntes bare det var moro å få være med. Tante Sofie sendte meg også flere oppmuntrende mailer mens kurset pågikk, noe jeg satte stor pris på. Kurset var en stor påkjenning, det sendte meg rett ned i en mørk og kald kjeller, så all oppmuntring ble mottatt med takk.

Nå er boka utgitt, jeg har lest den, og kan trygt anbefale den. Foruten Tante Sofies egne betraktninger, hun har selv slitt i Nav-systemet, inneholder den avisartikler og blogginnlegg, som til sammen gir et bilde av noe som absolutt må være å betrakte som et skrekkens hus.

Nok en gang slår det meg hvor meningsløst mye av det folk må gå gjennom i Nav-systemet er. Denne boka viser hvor mye smerte og elendighet det påfører dem som er så uheldige at de har havnet i Nav-mølla. Mine egne lidelser under før nevnte kurs blir rene moroa i forhold til hva mange andre går gjennom. Jeg får det inntrykket at det tross alt er bedre å komme til Nav som arbeidsledig enn som syk. Her blir syke mennesker utsatt for noe som mest av alt minner om en utmattelseskrig, og er man syk er man jo gjerne utmattet i utgangspunktet. Folk burde få lov å konsentrere seg om å bli friske, og kanskje greie å komme tilbake til arbeidslivet, enn å bruke alle kreftene sine på å slåss med Nav. Fattigdom, usikkerhet og en evig papirmølle gjør ingen frisk. At Nav gjør syke mennesker enda sykere er vel en kjent sakt, det koster de uheldige mye lidelse, og det må være dumt samfunnsøkonomisk sett. Det er lett å bli sittende igjen med det inntrykket at Nav bruker store summer på å sørge for at folk får minst mulig penger.

Denne boka er sendt til statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, så får vi håpe de leser den. Om det går inn er en helt annen sak, boka inneholder blant annet en tale av Hanne Bjurstrøm holdt ved åpningen av ”2010 – det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon”. Det er en tale som kunne vært skrevet av en fryseboks, så jeg har mine tvil om statsrådens evne til å sette seg inn i hvordan det er å slite med Nav. Og det er kanskje det som er problemet med dagens politikere, de lever så utrolig langt vekk fra vanlige folk, og vet så lite om hvordan livet der ute i den brutale virkeligheten kan være. De har ikke stått på sene kveldsskift, når det er leggetid for andre, og mellom slagene opplevd at kolleger har betrodd seg om ublide møter med sosialkontorer og nære pårørende som har overveid selvmord som følge av behandlingen de har fått i Nav. Det har derimot jeg gjort, og det gjør så absolutt et visst inntrykk.

Vi får være optimistiske og håpe at politikerne leser og forstår, og at det en dag blir sånn at Nav ikke er et skrekkens hus, men derimot et hus der folk kan få hjelp og støtte. Så kanskje flere greier å komme tilbake til arbeidslivet. Men da må også arbeidsgiverne være villige til å ansette folk som ikke kan yte 110 %, hver dag, året rundt. Dessuten håper jeg at man greier å innse at noen faktisk er for syke til å jobbe, og at disse skal kunne få lov til å ha et verdig liv, at de skal slippe å bli omtalt som latsabber og snyltere og ha en økonomi som tillater dem å puste fritt. Dessverre kan det se ut som det er et stykke igjen dit, men det er godt noen gjør hva de kan, og Tante Sofie har gitt et viktig bidrag med denne boka.
http://gjenstridig.blogspot.com/2011/01/jeg-har-lest-boka-nav-skrekkens-hus.html

Mottatt på mail:

(…)Lesingen av boken er i gang..! På den ene siden er det jo godt å få bekreftet at en ikke er alene i det som i store deler av tiden kan kalles en kamp mot systemet; representert av en del folk som ikke helt vet hva de holder på med! Men jeg sitter mest igjen med en følelse av frustrasjon, sinne, tristhet og ja, bent ut sagt forbannelse! Jeg må lese i porsjoner, forstår du - ellers så blir det nesten uutholdelig.. Mange menneskeskjebner du har samlet i din bok. Det er godt at såkalte "betydningsfulle folk" har fått et eksemplar..!   Når jeg tenker over min egen situasjon så skal jeg ærlig innrømme at jeg virkelig kunne ha vært den foruten.. Men i det store har nok min sak gått bemerkelsesverdig bra.. ! Min saksbehandler er ikke så aller verst- så jeg håper å få beholde henne så lenge som nødvendig. (…)

At NAV-reformen ble innført med de beste hensikter er sikkert sant, men alle som er noenlunde oppegående og følger med i nyhetene må ha fått med seg at denne reformen må være århundrets største blemme. Vi som dessverre merker dette best er selvfølgelig brukerne. Det er vi som i første rekke merker konsekvensene når de lokale NAV-kontorene ikke fungerer. Også mange som jobber innen NAV har “møtt veggen” og gått ut i sykemelding eller har funnet seg nye jobber.  

En annen ting brukerne merker er den såkalte arbeidslinja. Nå skal alle ut i jobb, uansett diagnoser og prognoser. Koste hva det koste vil! Sykemeldte blir uglesett og uføre har blitt vårt samfunns nye mobbeofre. Ord som “unnasluntrere”, “trygdesnyltere” og “manglende arbeidsmoral” hagler i enhver debatt som omhandler sykefravær og uførhet.

Tittelen på boka har jeg valgt fordi det er nettopp slik mange brukere dessverre opplever NAV nå, meg selv inkludert, og det er nettopp brukeropplevelsene jeg har samlet i denne boka. Bloggerne har donert egne blogginnlegg, og avisene har gitt tillatelse til å gjengi artikler for å dokumentere noen av skrekkhistoriene. Et par gjesteskribenter har også fått et eget kapittel her å boltre seg i. Disse innleggene og artiklene inneholder også mange meninger om hva som har gått galt, og også mange gode råd og tips for forbedringer.

Mitt ønske er at de som påstår at det er for enkelt å få uføretrygd her i landet leser denne boka og får en real oppvekker. Her er det ingen som “får tilbud” om uføretrygd. I stedet fortelles det åpent og ærlig om mennesker som sliter med et system som gjør dem enda sykere i sin kamp mot etatene rundt omkring. Det verste er at disse menneskene som omtales og forteller sine historier her bare er en bitteliten brøkdel av virkelighetens fakta der ute. De aller færreste går til media med sakene sine og kjemper derfor sine slag alene mot NAV, og den kampen er både ensom og nedverdigende for veldig mange.

Om denne boka vil gjøre noen forskjell gjenstår å se. Men, i stedet for å gjøre ingenting velger jeg å gjøre litt for å sette fokuset på enkeltmenneskers kamp innen det som har blitt nåtidens mest brukte skjellsord blant mange; nemlig NAV.

Må en eller annen “herre” forbarme seg over etaten og politikerne og velsigne dem i arbeidet med å få systemet til å fungere så fort som mulig, helst i går! 


Bidrag fra en blogger:

Om å “ta seg sammen”
  Stadig vekk når det snakkes om psykiske lidelser, kommer kommentarer som:

Jammen de kan vel bare ta seg sammen?

Fint å slippe å jobbe, lønn for å gå hjemme.

Det er SÅ lett å skaffe seg sykemelding

osv. i det uendelige…

Joda, det er fint å slippe å jobbe. Særlig når man er syk hver dag. Nesten som om du får influensa første feriedagen, og blir friskmeldt siste.

Skikkelig fint å sitte inne å se ut på fint vårvær, fordi man ikke greier å gå ut…

Jada, det er lett å skaffe seg sykemelding. Særlig hvis man skal ljuge på seg tre dager i tillegg til 3-dagers egenmelding. Hvem kan bevise at du ikke har vondt der du sier? Men å gjøre dette i årevis? Nei, jeg tror ikke så mange gjør det. I alle fall ikke med trygdesatsene her til lands. Hvem faen vil se på moroa alle andre har? Se naboene reise til syden og ikke ha råd til å reise på svenskehandel selv engang? Se ungene i øynene og forklare at de ikke kan få sykkel, selv om alle andre har. Forklare skolen hvorfor din unge ikke kan få regnbukse, for da kommer han ikke til å få mat i 6 dager.

Så til den beste… Ta deg sammen!

Joda, jeg synes også det. La oss få alle til å ta seg sammen, og håpe at vi ikke får ballong-effekt på noen. Du vet, ballonger sprekker når de blir for fulle. Så ta seg sammen høres ut som en genial idé…

Og du…:

Synes du virkelig psykisk syke skal ta seg sammen?

For da kan du komme hit en tur, så kan jeg knuse begge beina dine med slegge. Og når du på egenhånd har tatt deg sammen og gått til legen etterpå, DA skal jeg ta meg sammen!